FØREBUING
Nå i desse Koronatider har me gudsteneste på nettet. Formålet er å nå ut med eit gudsord, og kjenne kyrkjefellesskapet sjølv om me ikkje kan møtast i kyrkjerommet. Her er ei gudsteneste med orgelmusikk, salmar, liturgiske ledd, tekstar, preike, bøn og velsigning. I heimen kan de gjerne tenne eit ljos. Er de fleire tilstades, kan de skifte på å lesa høgt.

Denne søndagen, er det 4. søndag i Påsketida. Det skulle vore konfirmasjon i Dale og Vaksdal kyrkjer denne helga. Konfirmasjonen er flytt til hausten, men det er naturleg å ha konfirmantane i tankene óg denne helga.

PRELUDIUM

SALME 844

No livnar det i lundar, no lauvast det i li, den heile skapning stundar no fram til sumars tid.

Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord og atter som eit under nytt liv av daude gror.

Guds kyrkje lysa skulle som høgt på berg ein stad, med sumar utan kulde og utan solarglad.
Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned. Det hus som Anden hyser, ligg støtt i ljos og fred.

Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song, du spår at Gud oss laga rein betre vår ein gong,

Då me med vigsla tunge, med kjærleik heil og klår, alt utan brest og sprunge skal lova Herren vår!

INNGANGSORD
Liturg: Kjære kyrkjelyd. Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
Alle: Amen

SAMLINGSBØN
Lat oss be:
Gud, du er midt iblant oss.
Du omgjev oss på alle sider.
Hald oss i di hand.
Alle: Amen.

SYNDSVEDKJENNING
Liturg: Lat oss bøya oss for Gud og be om tilgjeving:
Alle: Gud, ver meg nådig!
Tilgjev meg mi synd for Jesu Kristi skuld.
Skap i meg eit reint hjarte, og gjev meg kraft til nytt liv ved din heilage Ande.

KYRIE

Kyrie eleison. Gud Fader, miskunna deg.
Kriste eleison. Herre Krist, miskunna deg.
Kyrie eleison. Heilag ande, miskunna deg.

LOVSONG
Liturg: Ære vere Gud i det høgste
Kyrkjelyd: og fred på jorda blant menneske som Gud har glede i.
Vi lovar deg, vi prisar deg, vi tilbed deg, vi opphøgjer deg.
Amen.

ORDET
Liturg: Lat oss høyra Herrens ord.

Det står skrive hos Profeten Jesajas. 54.7-10

Ein liten augneblink forlét eg deg, men i mi store miskunn tek eg deg tilbake. Medan harmen fløymde, løynde eg andletet for deg ein augneblink, men med evig godleik vil eg miskunna meg over deg, seier HERREN, som løyser deg ut.
For meg er dette som Noah-flaumen. Slik eg svor at Noah-flaumen aldri meir skulle koma over jorda, slik sver eg no at eg aldri meir skal bli harm på deg og truga deg. For om fjella vik og haugane vaklar, skal min godleik aldri vika frå deg, mi fredspakt skal ikkje vakla, seier HERREN, som viser deg miskunn.

Slik lyder Herrens ord.
Gud vere lova

SALME 643

Du som veien er og livet, deg vi har vårt håndslag givet, deg det er på hvem vi tror. Mellom alle verdens røster bare din er den som trøster, led oss i ditt hyrdespor!

Hjelp oss på de trange stier, støtt oss i de bratte lier, sval oss under dagens brann! Vokt oss på de glatte stene, trøst oss, skal vi gå alene, du som alltid vil og kan!

Gi at deg vi følger efter, styrk de små, de svake krefter, bøy vår vilje, smelt vår tross! La ditt navn i hjertet brennes, så ved deg vi her må kjennes, og du hist må kjenne oss!

TEKSTLESING
Det står skrive i Paulus brev til Filipparane 3.12-14

Eg meiner ikkje at eg alt har nådd dette, eller alt er fullkomen, men eg jagar etter det for å gripa det, for eg er sjølv gripen av Kristus Jesus. Mine sysken, eg trur ikkje om meg sjølv at eg har gripe det, men eitt gjer eg: Eg gløymer det som ligg bak, og strekkjer meg mot det som er framanfor, og jagar fram mot målet, mot den sigersprisen som Gud frå det høge har kalla oss til i Kristus Jesus.

Slik lyder Herrens ord.
Alle: Gud vere lova.

SALME 415

Alltid freidig når du går veier Gud tør kjenne, selv om du til målet når først ved verdens ende!

Aldri redd for mørkets makt! Stjernene vil lyse; med et Fadervår i pakt skal du aldri gyse.

Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder! Da er livet ei så svært, døden ikke heller.

PREIKETEKST
Det står skrive hos evangelisten Johannes 16.16-22

Om ei lita stund ser de meg ikkje lenger, og om endå ei lita stund skal de få sjå meg. Då sa nokre av læresveinane hans seg imellom: «Kva meinar han med det han seier til oss: Om ei lita stund ser de meg ikkje, og om endå ei lita stund skal de få sjå meg og Eg går til Far? Kva tyder dette: Om ei lita stund? Vi skjøner ikkje kva han snakkar om.» Jesus visste at dei ville spørja han, og han sa: «Snakkar de om det eg sa: Om ei lita stund ser de meg ikkje, og om ei lita stund skal de få sjå meg? Sanneleg, sanneleg eg seier dykk: De skal gråta og klaga, men verda skal glede seg. De skal sørgja, men sorga skal vendast til glede. Når ei kvinne skal føda, er ho uroleg, for tida hennar er komen. Men når ho har fått barnet, hugsar ho ikkje lenger kor vondt ho hadde, så glad er ho fordi eit menneske er fødd til verda. På same måten er det med dykk. No er de fylte av sorg, men eg skal sjå dykk att, og hjarta dykkar skal gleda seg, og den gleda skal ingen ta ifrå dykk.

Slik lyder det heilage evangeliet.

Alle: Gud vere lova.

PREIKE

Preken Nettgudsteneste
Søndag 3. mai 2020
4. søndag i Påsketida
Johannes 16.16-22

ALT BLIR BRA!

ALT BLIR BRA! Er ikke det å ta munnen litt for full? Noen ganger må vi snakke med litt store bokstaver, ikke minst til de minste iblant oss. Denne gangen er det barnehagebarna som sier ordene til oss som er større. Det er en trosbekjennelse. Ordene er håp for fremtiden, for morgendagen. Statsministeren vår, Erna, sier: Dette skal vi klare. Men det koster, og det fordrer at alle gjør sin del av dugnaden for å holde nede smittetallene. Det er en parallell i budskapet fra Jesus.

Jesus holdt en tale. Han trøstet disiplene. De stod foran en krise, men bare for en liten stund. Det var like før Jesus ble fengslet, og dømt til døden på korset. Alt ble forandret. Det var lett å miste motet for de stakkars disiplene. Jesus kom med et budskap om håp. Det er hovedbudskapet i kirken. Etter døden på korset kom oppstandelsen fra de døde. Derfor driver vi med dåp og konfirmasjon, og holder gudstjenester.

Denne helgen er litt rar. Frode Kvamsøe og jeg, Edvard Bø, skulle denne søndagen holdt konfirmasjonsgudstjenester i Dale og Vaksdal kirker. Det er fast å ha konfirmasjon første helgen i mai. På grunn av Coronaen er konfirmasjonen utsatt til høsten. For en liten stund får vi ikke møtt hverandre, men om en liten stund skal vi møtes igjen, og da skal det bli stor fest i kirkene våre. Vi kalles til tålmodighet og ansvarlighet. Men se: Alt skal bli bra til slutt.

Jesus sa til disiplene. Dere skal gråte og sørge. Han visste han skulle dø. Men han visste også at han skulle stå opp igjen. Dere skal få se meg og møte meg. Alt blir annerledes. Tingene blir ikke helt som før, men det som førte til sorg, skal vendes til ny glede og håp for en annerledes framtid. Jeg skal bli tatt opp til min Far i himmelen, men jeg skal komme til dere på en ny og annerledes måte. Ved min Hellige ånd skal jeg være hos dere. Mens Jesus levde på jorden, var han bare ett sted om gangen. Han samlet disiplene og andre gode venner. Han vandret rundt i landet, hjalp mennesker og gjorde utrolig mye godt. Han brakte Guds rike nær. De som fulgte ham skulle bli hans utsendinger fra Jerusalem til jordens ender. De skulle ikke gå alene. Gud skulle være med hver enkelt av dem, bo i hjertene og fylle dem med kraft fra det høye, med pågangsmot og glede. Han gav dem et oppdrag om å dra ut i all verden og forkynne gledesbudskapet om Jesus, evangeliet. Hele verden skulle gjøres til disipler. Tenk hvor fort et virus sprer seg ved personlig berøring. Det er en vond sykdom. Men evangeliet er en god og positiv kraft til kjærlighet. Den sprer seg ved personlig kontakt fra menneske til menneske. Alt skal gå bra. Dere må lide en liten stund, men vær tålmodige. Det venter dere en ny frisk morgen etter den mørke natten.

Dere skal gå ut: Døp og lær folket i troen på Jesus Kristus. Han er verdens frelser og Guds egen sønn. Han gikk i døden for at du skal få et helt nytt liv. Han gjorde det i kjærlighet. Slik har kirken, prestene og menighetene, forkynt i 2000 år. I dag er det kirker og troende over hele verden. Ordet om Jesus sprer seg fremdeles. Hver dag kommer nye mennesker til tro og lar seg døpe. De får opplæring i bibelen og troen. De blir berørt av Guds hellige ånd, og blir født på ny.

Konfirmasjonen handler om en fysisk berøring som formidler en himmelsk virkelighet. Når de unge kommer fram til alterringen, legger presten hånden på hodet til konfirmanten og ber en bønn for hver enkelt. Det er en bønn for livet, en velsignelse som følger konfirmanten så lenge hun eller han lever. Det trekkes linjer tilbake til dåpen. Der ble du et Guds barn. Opplæringen handler om at hver enkelt blir kjent med det de en gang ble døpt til, troen på Jesus Kristus. Du får leve med muligheten til å be og å høste av alt som er sådd, de gode himmelske fruktene. Dette kan vi utdype på en ny måte når vi i år skal holde konfirmasjon om høsten. Alt ble ikke slik vi hadde tenkt og trodd i utgangspunktet. Vi skal få leve med en tro og et håp om at alt faktisk skal bli bra.

Regnbuen var fra Noahs dager tegn på pakten om Den himmelske frelsen og gleden. Flommens tid tok slutt. Vannet skulle synke og livet skulle vende tilbake. Hver gang vi har det tøft og vanskelig skal vi få hente fram regnbuen som et himmelsk tegn. Alle fargene i livet skal igjen få skinne. Du ser det der borte i horisonten. Det er en gammel legende om at det er en gullskatt ved enden av regnbuen. Hvordan kan det ha seg? Hver gang du nærmer deg, vil regnbuen flytte seg. Det er ingen fysisk skatt, men vi skal få tro på den likevel. Skatten er et bilde på himmelriket som er der på andre siden av liv og død, det evige livet der Alt er godt, og der ingen sykdom eller lidelser skal være mer. Der får vi bo og leve i Herrens hus og høre engler synge og spille. Alt er glede og fred.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

TRUVEDKJENNINGA
Lat oss vedkjennast vår heilage tru:
Eg trur på Gud Fader, den allmektige, som skapte himmel og jord.

Eg trur på Jesus Kristus, Guds einborne Son, vår Herre, fødd av Maria møy pint under Pontius Pilatus, vart krossfest, døydde og vart gravlagd, fór ned til dødsriket, stod opp fråd ei døde tredje dagen, fór opp til himmelen, sit ved høgre handa åt Gud, den allmektige Fader, skal koma att derifrå og døma levande og døde.

Eg trur på Den heilage ande, ei heilag, allmenn kyrkje, eit samfunn av dei heilage, forlating for syndene, oppstoda av lekamen og evig liv. Amen.

SALME 631 Det er makt i de foldede hender.

FORBØN
Liturg: Lat oss be:
For di kyrkje på jorda, for fellesskap mellom dei truande og framgang for evangeliet i heile verda bed vi deg, Gud.